Theta Paranoia

Imellom buskene vi stirret paa de
Som minnet om andre tider
Og fortalte at haapet var borte
For alltid...

Vi hoerte alvesang og vann som
Sildret

Det som en gang var er nu borte
Alt blodet...
All lengsel og sorg som hersket
Og de foelelser som kunne roeres
Er vekk...
For alltid...
Vi har aldri levd